Norsk vinskue, årsmøte og medlemsmøte 2025

Foreningen Norske Druedyrkere står som arrangør av Norsk Vinskue, et årlig arrangement som samler produsenter, fagmiljøer og vininteresserte fra hele landet.

I 2025 ble Norsk Vinskue lagt til Thorbjørnrud Hotell i Jevnaker, et nytt og spennende tilskudd til det norske vinlandskapet. Hotellet er kjent for sitt sterke fokus på bærekraft og lokalproduserte råvarer, og planlegger på sikt å produsere sin egen vin av de nærmere 6000 vinplantene som allerede er satt i jorden like ved hotellet. Vinplantene bidrar til å skape en harmonisk atmosfære som speiler stedets ambisjon om å forene natur, håndverk og gjestfrihet. Bak prosjektet står dedikerte personer med et tydelig engasjement for kvalitet, samarbeid med lokale produsenter og en vilje til å styrke den lokale identiteten, i stor grad knyttet til Hadeland Glassverk, som inngår i eiernes portefølje.

For et meget godt samarbeid takker vi Daglig Leder Hege Bredvold Hunstad og hotellets ansatte, som alle var engasjerte og imøtekommende i enhver situasjon. En særdeles takk går til drivkraften bak vingårdsprosjektet og konsernets Wine Director Martin Arentz for at han delte sin visjonære energi med oss i alle faser av arrangementet på en konstruktiv måte. Sist, men ikke minst vil vi takke Hotellets F&B-Manager Karina Farkas Zalva for hennes profesjonelle håndtering av det administrative og praktiske rund bedømmelsen av vinene på årets vinskue.

Fagdag

I 2025 ble det for første gang arrangert en fagdag i forkant av Norsk Vinskue. Fagdagen bestod av et program med bidrag fra både eksterne fagmiljøer og interne ressurser i foreningen. Representanter fra forskningsmiljøer, offentlige etater og bransjenære foreninger var invitert for å belyse sentrale problemstillinger for en bransje i utvikling – fra agronomiske og tekniske utfordringer, via forskningsresultater, til administrative regulativer og formelle forpliktelser.

Medlemmer av foreningen presenterte sentrale forhold knyttet til etablering av vingård og orienterte samtidig om status i komitéen for gårdssalg. Komitéen ble opprettet for å strukturere og formulere bransjens behov i forbindelse med regulering og utvikling av gårdssalg. Med støtte fra særdeles kompetente personer i foreningen med politisk og juridisk bakgrunn er det utarbeidet en strategi med flere «forsvarslinjer» for å ivareta de kommersielle produsentenes interesser. Videre har komitéen funnet det hensiktsmessig å samarbeide med bryggeri- og brennevinsbransjen, som også er involvert i denne prosessen, og arbeider parallelt med å styrke både kontaktnett og juridisk kompetanse.

Kompetanseheving og kursvirksomhet ble også tematisert av interne krefter, og det ble understreket at videre utvikling av digitale kursløsninger, med støtte fra offentlige ordninger, vil være et prioritert satsingsområde fremover. Som det ofte er ved et første forsøk, fungerte ikke alt etter planen. Tidsrammen viste seg å være for knapp, og enkelte programposter krevde mer tid og en annen struktur enn det det var lagt opp til. Erfaringene vil imidlertid være et viktig grunnlag for videre utvikling, og fagdagen vil bli en verdifull læringsarena og en sentral del av foreningens organisatoriske modningsprosess. Til tross for de organisatoriske «synkopene» ble fagdagen svært godt mottatt. Oppmøtet var overraskende høyt og understreket både den store interessen og det tydelige behovet for kunnskapsdeling om produksjon av alkoholholdig drikke generelt og druevin spesielt. Samlet sett oppleves fagdagen som en suksess, og den vil bli en fast og sentral del av Norsk Vinskue i årene som kommer.

En stor takk går til Tone Merete Gislerud fra Mattilsynet, Anne Karin Heen fra Norsk Landbruksrådgiving, Benedikt Grein fra NIBIO i Ullensvang og Bernt Bucher Johannssen fra HANEN for sakkyndige og informative bidrag under fagdagen.

Årsmøte og Medlemsmøte

Årsmøtet fulgte den fastsatte sakslisten, og alle saker ble enstemmig godkjent av de tilstedeværende.

Åge Wedøe fortsetter som styreleder, Albert Schamaun ble valgt til ny nestleder, Henning Christiansen fortsetter som sekretær, Svend Egil Nilsen ble valgt til nytt styremedlem og Eivind Rasten ble valgt til ny kasserer. Anne Sissel Gjelsvik fortsetter som varamedlem og Bjørnar Longård fortsetter som revisor. Valgkomiteen består fortsatt av Andreas Borander, John Reidar Mitander og Arild Hebnes.

Anerkjennelse som Vinland og statistikk

Norsk vinproduksjon fortsetter å vokse både kvantitativt og kvalitativt. Med flere nye og spennende prosjekter i støpeskjeen og allerede godt etablerte foretak, drevet av engasjerte produsenter med stadig økende faglig kompetanse vil Norge i overskuelig fremtid kunne utvikle seg til en vinproduserende nasjon. Foreningen Norske Druedyrkere har derfor igangsatt flere tiltak for å legge et solid og faglig forankret grunnlag for bransjens videre utvikling.

Norge som Vinland

Ett av disse er forprosjektet «Norge som Vinland», finansiert av Rogaland fylkeskommune, som nylig ble gjennomført for å kartlegge den videre prosessen. Dette arbeidet danner et viktig fundament for både bransjens strategi og dens posisjonering i et større europeisk perspektiv og er tenkt videreført i et såkalt hovedprosjekt for å realisere de sentrale punktene forprosjektet identifiserte som viktige (Anerkjennelse av Norge som Vinland i EØS, Opprinnelsesbetegnelse, Gårdssalg, Synliggjøring, Samarbeid med administrative institusjoner).

Databaser og Statistikker

Alle utsagn, påstander og argumenter som er relatert til nevnte punkter er sterkt knyttet til databasert analyse. Innsamling av data i strukturerte databaser har blitt gjennomført systematisk siden 2019 og gjenspeiler utviklingen av den norske vinbransjen på et relativt tilfredsstillende vis. Likevel understrekes her nok en gang hvor viktig det er at alle medlemmer videreformidler informasjon og data til foreningen, slik at databasene kan oppdateres kontinuerlig og foreningen på best mulig vis kan ivareta medlemmenes interesser.

Manglende data kan svekke konsistensen i analyser, utsagn og argumentasjon, ettersom alle vurderinger er tett knyttet til databasert dokumentasjon.

Medlemsmøte

Medlemsmøtet 2025 samlet produsenter og medlemmer av Foreningen Norske Druedyrkere for å drøfte sentrale temaer som påvirker utviklingen av norsk vinproduksjon, orientere om pågående prosjekter, dele erfaringer og innsikt, og legge grunnlaget for foreningens videre strategiske arbeid og prioriteringer.

Gjennom diskusjonene kom det frem en tydelig felles vilje til å styrke norsk vinproduksjon gjennom både langsiktige prosesser og konkrete tiltak. Samarbeid med forskningsmiljøer og offentlige instanser ble løftet frem som avgjørende for å sikre stabile rammevilkår, særlig i arbeidet med å få Norge anerkjent som vinland, og for å legge til rette for kompetanseheving med solid faglig forankring. Kommunikasjon, markedsføring og økonomisk bærekraftig drift ble fremhevet som sentrale fokusområder for videre profesjonalisering av norsk vinproduksjon. I denne sammenhengen ble betydningen av tett samarbeid med HANEN, forankret gjennom eksisterende samarbeidsavtale, tydelig understreket som et viktig virkemiddel for å synliggjøre bransjen nasjonalt og internasjonalt.

Møtet viste også at medlemmene er villige til å bidra aktivt med informasjon, erfaringer og data, slik at foreningen kan arbeide mer presist og kunnskapsbasert i sitt strategiske arbeid. Dette engasjementet legger et viktig grunnlag for å styrke norsk vin som et kvalitetsprodukt med tydelig identitet.

Avslutningsvis tydeliggjorde møtet at foreningen har et ansvar for å ivareta og balansere interessene til både hobbydyrkere og kommersielle produsenter. Denne balansen er avgjørende for foreningens mandat og videre arbeid: å sikre inkluderende utvikling, faglig integritet og gode rammer for alle som ønsker å bidra til fremveksten av norsk vinproduksjon.

Vinskuet

Det ble meldt på 60 viner til årets vinskue, fordelt på kategoriene Musserende vin (19), PetNat (3), Hvitvin (16), Oransjevin (3), Rosévin (3), Rødvin (14) og Hetvin (2). Dette er det samme antallet som i fjor, noe som er lavere enn forventet, men likevel en størrelsesorden som gjenspeiler utviklingen i bransjen i perioden fra 2019 til 2025.

Andelen Musserende vin økte nok en gang og utgjør nå 32 % av de påmeldte vinene, og er dermed den største kategorien. Hvitvin og Rødvin utgjør henholdsvis 27 % og 23 %, og har holdt seg relativt stabile. PetNat, Oransjevin og Rosévin hadde akkurat nok påmeldte viner til å bli betraktet som egne kategorier og det var påfallende at antallet Roséviner var betydelig lavere enn i fjor. Likevel er andelen på nivå med gjennomsnittet over samme periode.

Som forventet dominerer interspesifikke kryssninger fortsatt, og disse brukes i mer enn 95 % av vinene, enten som endrueviner eller i blandinger. Betraktes forholdet mellom endruevin og blandinger fra 2019 til 2025 fastslås det at kategoriene Musserende vin og hvitvin har en klar overvekt av endrueviner. Solaris er mest brukt både i endrueviner og i blandinger. I kategorien Rødvin er det en overvekt av blandinger og det er Rondo som brukes mest, fulgt av Léon Millot og Regent. Rondo dominerer ganske klart hva endruevin angår fulgt av Léon Millot og Maréchal Foch. Det understrekes likevel at disse vurderingene ikke er vektlagt i forhold til mengde produsert vin, men kun baserer på andelen av druesortene i de innleverte vinene. Mange produsenter eksperimenterer i økende grad med andre interspesifikke kryssninger enn Solaris i kategorien Hvitvin, fortrinnsvis i blandinger. Dette har som sagt preget kategorien Rødvin fra starten av, og det blir interessant å se om dette på sikt vil resultere i en etablert «Norwegian Blend», eller om regionale forskjeller og lokale erfaringer heller vil lede til ulike «Local Blends», og kanskje kan dette på lengre sikt danne grunnlaget for å snakke om et norsk uttrykk for terroir.

Interessen for klassiske druesorter er generelt oppsiktsvekkende stor. Andelen som er plantet ligger likevel innenfor rammene av det som kan betegnes som kalkulert risiko med tanke på modenhet og avkastning. Selv om klassiske druesorter nesten utelukkende brukes i blandinger og bare spiller en marginal rolle på vinskue, har det de siste årene blitt observert et økende antall viner der slike sorter inngår. Antallet klassiske sorter som benyttes har også økt de siste årene.

Det er viktig å understreke at fordelingen av druesorter som stilles ut på vinskue, ikke nødvendigvis gjenspeiler hvilke sorter som faktisk er plantet i Norge, eller mengden som produseres av hver enkelt sort. Statistikken bygger på antall innleverte viner, ikke produksjonsvolum, og gir derfor bare et delvis bilde av druesortenes reelle utbredelse.

For å analysere norsk vinproduksjon på en pålitelig måte må databasene inneholde fullstendige og korrekt strukturerte data, slik at forhold som historikk, druesorter, produksjonsmetoder og andre relevante parametere kan vurderes systematisk. Uten et robust datagrunnlag risikerer man misvisende analyser og mangelfulle konklusjoner om utvikling, trender og behov for videre tiltak i bransjen. Likevel har vi god grunn til å anta at vurderingene som gjøres her ligger nær realiteten, og det understrekes nok en gang hvor avhengig bransjen er av et solid datagrunnlag…

Bedømmelse

Bedømmelsen av vinene fant sted i den historiske direktørboligen ved Hadeland Glassverk, et bygg som bærer preg av håndverkstradisjon og kulturarv. De lyse rommene med utsikt over Randsfjorden dannet en inspirerende ramme for årets arbeid, og samspillet mellom historie, landskap og menneskelig engasjement gjorde bedømmelsen til en opplevelse som gikk utover det rent tekniske.

Juryen var i all hovedsak den samme som tidligere år, men i 2025 valgte Olav Heen – en av foreningens pionerer og jurymedlem fra første stund – å tre tilbake som dommer. Han ble erstattet av Master of Wine Tone Veseth Furuholmen, som med sin faglige tyngde og internasjonale erfaring tilfører juryen et nytt og verdifullt perspektiv. Sammen med erfarne journalister og fagpersonale fra Vinmonopolet dannet dette et solid og bredt sammensatt panel med inngående kunnskap om norsk vinproduksjon, og som sikret en grundig og profesjonell vurdering av årets viner.

Juryen bestod i år av Anne Enggrav (Vinmonopolet), Sebastian Bredal (Master of Wine), Monika Wessel (Journalist), Stephen Fulker (Vinmonopolet) og Tone Veseth Furuholmen (Master of Wine).

Resultater og andre Statistiske vurderinger

Resultatene sammenlagt setter er liten demper på optimismen og forventningene som har rådd de siste årene. Gjennomsnittsverdien for alle kategorier sammenlagt ligger på 12,5, noe som er en tydelig nedgang i forhold til de tre siste årene, men likevel en akseptabel verdi. Det er særlig gjengangere som oksidasjon, og mikrobiologiske betingede aromatiske avvik som «brett» og «mousiness» som bidrar til å trekke resultatet ned. I midre grad har reduktive viner med «svovelfeil» og tendens til «böchser» eller «merkaptanböchser» bidratt til dette.

I kategorien Musserende vin har sammenlagtresultatene holdt seg stabile på et meget tilfredsstillende nivå de siste årene. Årets resultater innfridde til forventningene og bekrefter at den utviklingen som lenge har vært antydet, fortsatt peker mot en stadig større presisjon og konsistens blant norske produsenter i denne kategorien. Med unntak av kategorien PetNat var tendensen i alle de andre kategoriene synkende og særdeles i kategorien Hvitvin. Hvitvinene var preget av lettere oksidasjon og som konsekvens av det hadde de mindre presisjon i aromatikken. For ytterligere uklarhet i aromabildet til enkelte Hvitviner var uønsket mikrobiologisk aktivitet med stor sannsynlighet en av årsakene til skuffende resultater. Uønsket mikrobiologisk aktivitet og konsekvensene av det var i større grad problemet i kategorien Rødvin. I tillegg til det skal det nevnes at det er en stor utfordring å ekstrahere tanniner på en målrettet måte ved vinifisering av interspesifikke kryssninger for å oppnå en balansert munnfølelse. Kvaliteten på Rosévinene og Oransjevinene var stort sett tilfredsstillende, uten mer og det var ingen utpregede tendenser hverken i positiv eller negativ forstand. Et tilfredsstillende gjennomsnitt.

Alle diplomer, titler og trofeer ble utdelt under festmiddagen som ble avholdt i den gamle direktørboligen til Hadeland Glassverk. En uforglemmelig kveld…

Årets Vinbonde: John Reidar og Kari Mitander; Voie Vingård

Vinskuets beste norske vin: Musserende Solaris 2023 «Reppa»; Husabø Vingard AS

Det ble i alt utdelt 15 diplomer med utmerkelse under arrangementet. Av disse ble en vin tildelt utmerkelsen gull, mens seks viner ble tildelt utmerkelsen sølv og åtte viner ble tildelt utmerkelsen bronse.

Resultatene

Årets vinbonde (beste gjennomsnittsresultat på 3 viner eller mer)
Voie vin, Kristiansand

Musserende vin
Årets beste norske vin: Gull – Reppa 2024, Husabø Vingard AS, Leikanger
Sølv – Komorebi musserende rondo 2024, Voie vin, Kristiansand
Sølv – Komorebi musserende solaris 2023, Voie vin, Kristiansand
Sølv – DragN sparkling rosé 2023, Drag Nordre, Lier
Bronse – Fatla 2023, Husabø vingard, Leikanger
Bronse – Høst 2023, Årstidene, Åsgårdstrand
Bronse – Kvinna 2024, Husabø vingard, Leikanger

Hvitvin
Bronse – Vår 2024, Årstidene, Årstidene

Pet nat
Sølv – Villvin 2024, Villstrå vinmakeri AS, Tjøme

Rødvin
Sølv – Eventyrskogen 2024, Fredhøy vingård, Åsgårdstrand
Bronse – Marechal Foch 2024, Jens Jørgen Dybing, Kristiansand
Bronse – Rød Granit 2024, Janne og Eivind Rasten, Svelvik
Bronse – Rød Svaberg 2024, Janne og Eivind Rasten, Svelvik

Rosévin
Sølv – Rosévin 2024, Ivar Spilling, Finsland

Hetvin
Bronse – Komorebi hetvin 2024, Voie vin, Kristiansand