Norsk vinskue på Fredriksten Hotell

Halden, en by ved Iddefjorden i Østfold, er kjent for sin vakre beliggenhet, historiske arkitektur og majestetiske Fredriksten festning.

Festningen har en rik historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet og er en populær arena for kulturarrangementer, konserter og festligheter.

Lokalene til Fredriksten Hotel og denne storslåtte bakgrunnen satte en perfekt ramme for årets Vinskue og foreningens års- og medlemsmøte, som ble arrangert for første gang i Halden og for åttende gang totalt.

Norsk Vinskue er et årlig arrangement som samler norske druedyrkere for sammen å vurdere kvaliteten på Norsk Vin gjennom en åpen og dynamisk dialog rundt resultatene av en nøytral og pålitelig bedømmelse.

Juryen bestod i år av: Anne Enggrav (Vinmonopolet), Olav Heen (Produsent), Monika Wessel (Journalist) og Stephen Fulker (Vinmonopolet).

Bedømmelsen

Under ledelse av vinskuekomitéen og med uvurderlig hjelp av lokale og særdeles engasjerte vinentusiaster ble det gjennomført en bedømmelse av vinene. Vinene ble vurdert av et uhildet dommerpanel bestående av kompetente og dedikerte eksperter fra ulike deler av bransjen. Selv om flertallet av disse har lang erfaring med Norsk Vin og har deltatt som dommere siden første stund, preges likevel sammensettingen av dommerpanelet til en viss grad av fluktuasjon. Dette betraktes som fordelaktig for både å opprettholde konsistens i systemet og å videreutvikle dette gjennom konstruktiv kritikk og nytenking. Dette tillater å tilpasse funksjonen bedømmelsen er tenkt å ha på en effektiv og hensiktsmessig måte. Målsettingen foreningen har med bedømmelsen er på best mulig måte å gjenspeile den kvalitative utviklingen av Norsk Vin ved å gjennomføre pålitelige statistiske analyser satt til rådighet for alle bransjeaktører for målrettet kvalitetsutvikling.

Sett bort fra et par tilfeller som førte til diskusjon var juryen overveiende enig i bedømmelsene og i at kvaliteten på Norsk Vin har hevet seg til et meget akseptabelt nivå.

Vinskuet

Norsk Vinskue 2024 ble arrangert dagen etter bedømmelsen og samlet rundt 60 personer i det store konferanserommet på Fredriksten Hotel som var tilrettelagt for anledningen. Vinbønder fra både innlandet og hele kysten fra Halden til Nordvestlandet, journalister og interesserte personer kom for å ta del i arrangementet.

Ordfører i Halden, Fredrik Holm åpnet den offisielle delen av Norsk Vinskue 2024 med en innledende tale om regionen og presenterte samtidig det lokale vertskapet Andreas Olsen og Simon Øien for de fremmøtte. Det skal nevnes her at vertskapet gjorde en imponerende innsats og at realiseringen av evenementet i stor grad er en følge av deres engasjement.

Vinskuet ga deltakerne en utmerket anledning til å prøvesmake et representativt utvalg av det vinbransjen i Norge midlertidig er i stand til å produsere og å dele sine erfaringer med likesinnede. Deltakerne hadde en tilsynelatende meget fruktbar meningsutveksling om alle aspekter ved vinproduksjon og dialogen mellom erfarne produsenter og nybegynnere i bransjen var særdeles positiv. Det fastslås at dette gjenspeiler en av hovedintensjonene foreningen har med arrangementet.

Resultatene ble så offentliggjort av juryformann Olav Heen for et publikum som alle forståelig nok hadde store forventninger. De tre første plassene i hver kategori ble proklamert og listen med resultater fordelt. Som ofte i en slik konkurranse sitter den ene eller andre forståelig nok igjen med følelsen av enten å være en «vinner» eller å være en «taper». Slike reaksjoner ble til en viss grad fastslått på sidelinjen av arrangementet, men under streken hersket det en god tone mellom deltakerne og stemningen var preget av fornøyde personer.

Høydepunktet på arrangementet var festmiddagen som ble avholdt på Curtisen som er en del av Fredriksten festning. Det var en meget imponerende kulisse som i aller høyeste grad innfridde til forventningene om et passende sted for å markere feiringen av de beste vinene produsert av druer dyrket i Norge. Vinnerne i de ulike kategoriene ble hedret med diplomer og pokaler for sine prestasjoner og det ble ellers sørget for god underholdning av enkeltpersoner. En utmerket meny med tilhørende viner bidro til ytterligere komfort og god stemning. En suksess!

Norsk vinproduksjon i vekst og utvikling

Tatt den aktuelle utviklingen til Norsk vinproduksjon i betraktning er det innlysende at bransjen står overfor et veiskille og en situasjon hvor behovet for solide statistiske analyser har blitt betydelig større. Den Norske vinbransjen vil av flere grunner være tjent med å bygge opp konsistente databaser som veiledende element i sin utvikling. Foreningen Norske Druedyrkere har som interesseorganisasjon for hobbydyrkere og kommersielle produsenter systematisk dokumentert relevante begivenheter over flere år og det jobbes fortløpende med å strukturere informasjonen på en bedre måte for å muliggjøre ytterligere presisjon i pålitelige utsagn.

Foreningen har strukturert en konsistent og robust database som inneholder et større antall parametere for statistisk analyse av alle hendelser på Norsk Vinskue. Selv om databasen inneholder tall f.o.m. 2017 t.o.m. 2024, skal det bemerkes at riktigheten av tallene fra 2017 og 2018 ikke kan verifiseres, og med det er begrenset brukelige. Alle statistiske analyser i det følgende baserer på tall f.o.m. 2019 t.o.m. 2024. Samtidig påpekes det at vektleggingen i forhold til mengde produsert vin ikke baserer seg på eksakte tall, men på akseptable antakelser. 

I fjor ble det påstått at bransjen i Norge befinner seg i en eksponentiell fase og økningen av antall plantede vinstokker i år bekrefter dette i høy grad. I skrivende stund estimerer Norske Druedyrkere antall plantede vinstokker i landet til å ligge rundt 130.000. Interessen er økende, og flere tiltak bærer tydelig preg av å ville satse i betydelig større målestokk enn det som har vært registrert til nå. Hvor den øvre grensen ligger er fortsatt i stor grad avhengig av institusjonelle rammebetingelser, som for øyeblikket forårsaker store utfordringer for bedriftsøkonomisk lønnsom drift.

Solaris og Rondo er fortsatt sortene som med stor margin plantes mest og har etablert seg som sikre og pålitelige sorter. Som bidragsytere til gruppen av relativt sikre sorter kan, blant de interspesifikke sortene Léon Millot og Muscaris nevnes. Ønsket om å utvide spekteret av sorter for å bidra til større mangfold i aromabildet gjenspeiles i innsatsviljen og nysgjerrigheten bransjen viser i jakten på hardføre og resistente sorter med et aromabilde som gjenspeiler klassiske vinifera sorter. Selv om de fleste i bransjen er klar over at selv de antatt best egnede klonene blant burgundersortene med stor sannsynlighet ikke vil oppnå tilstrekkelig modenhet for produksjon av vin, spekulerer enkelte produsenter på at disse kan bli modne nok for produksjon av musserende.

I tråd med utviklingen av plantet areal er behovet for rådgivning imidlertid sterkt økende. Dette dekkes til en viss grad av personer med høy faglig kompetanse og lang erfaring fra bransjen både fra inn- og utland. Norske Druedyrkere betoner i tillegg nødvendigheten for å kartlegge betingelsene for god produksjonspraksis ytterligere. Dette forutsetter involvering av alle bransjenære instanser. Noen forskningsprosjekter er satt i gang og det forventes at det de neste årene vil oppstå fler.

Påmeldte viner – alle fra Norge

Denne gang deltok det i alt 60 viner. Det er en økning på hele 58% i forhold til 2023. Selv om pålitelige ekstrapoleringer basert på disse tallene for tiden ikke kan gjøres er det likevel grunnlag for å tro at antallet påmeldte viner til Norsk Vinskue vil komme til å øke betraktelig de neste årene. Noe som i tillegg taler for dette, er antallet prosjekter som har plantet et stort antall vinstokker de siste årene. Disse vil etter hvert komme i produksjon og noen allerede neste år.

Kategorien musserende vin har med stor margin hatt den største økningen i antall påmeldte viner og det regnes med at denne kommer til å stige ytterligere. Dette betraktes som en tydelig trend og det regnes med at denne produktgruppen kommer til å etablere seg i markedet som et produkt Norge kan profilere seg med. På tross av et økende plantet areal med hovedsakelig Solaris registreres ingen nevneverdig økning i antall påmeldte hvitviner. Det regnes som sannsynlig at en viktig årsak til dette kan begrunnes med intensjonen flere produsenter har i å produsere musserende vin.  

Rosévin er også en produktgruppe med tydelig stigende tendens og faller med det under begrepet trend. Selv om det noteres en lettere stigning i kategorien rødvin kan den betraktes som relativt stabil og det kan virke som om forholdet mellom disse produktgruppene, produsert av blå druer vil stabilisere seg til fordel for rosévin.

Tallmaterialet i kategoriene oransjevin, dessertvin og hetvin har for øyeblikket ingen statistisk verdi. Det eneste som kan stadfestes er at dette er produktgrupper som enkelte har begynt å produsere.

Nok en gang var alle påmeldte viner fra Norge! Norske Druedyrkere tar dette til etterretning og i påvente av at arrangementet forhåpentligvis vil få mer referansetyngde oppfordres videre produsenter fra andre skandinaviske land til å delta på Norsk Vinskue. Det jobbes aktivt med å foreta strukturelle endringer i samarbeid med andre bransjeaktører for både å skalere og å synliggjøre arrangementet.

Resultater og tendenser

Norsk Vinskue har med årene utviklet seg til å bli en referanse og en god målestokk for den kvalitative utviklingen av Norsk Vin.

Mens kvalitetsnivået på hvitvin og rødvin har holdt seg stabilt har det steget jevnt i kategorien rosévin. De musserende vinene har vist en påfallende kvalitativ stigning de to siste årene og årets resultater bekrefter tendensen.

Dette er alle tendenser som er basert på vurderinger av et glidende gjennomsnitt på tre år i perioden f.o.m. 2019 t.o.m. 2024. Nok en gang kan det fastslås at antallet viner med feil holder seg lavt og at denne gruppen kan betraktes som marginal satt i forhold til antallet viner som meldes på til Norsk Vinskue.

Det fremgår av tallene at forholdet mellom endrueviner (innenfor rammen av 85%-regelen) og blandingsviner har holdt seg stabilt og fordeler seg omtrent likt.

Fortsatt er situasjonen slik at små produsenter i all hovedsak leverer inn blandingsviner. Dette forklares delvis på grunn av at disse har en begrenset mengede til rådighet for produksjon av endruevin. Andelen endrueviner antas som følge av dette å være betydelig høyere i realiteten.

Musserende

Stilretningen til de musserende vinene er fortsatt preget av å fremheve primærfrukt. De eksemplarene med en tendens til mer utviklet aromatikk transporterte det mer over lettere oksidasjon enn over et aromaspekter som tilregnes autolyse. De fleste er tørre og som regel produsert av en drue. Det forventes, som antydet at bransjen i sin helhet vil satse ytterligere på produksjon av musserende vin og at det fremover vil produseres interessante interpretasjoner i denne kategorien. En sannsynlig strategi og utvikling i denne kategorien antas å gå i retning av en målrettet og markedsadaptert fordeling mellom musserende vin preget av primærfrukt og et hint av restsødme og musserende viner med en heller klassisk profil, lagret over et mer eller mindre langt tidsrom på gjær før degorsjering og antageligvis heller tørre. Innsatsviljen er stor, de tekniske hjelpemidlene anskaffet, kunnskapen og erfaringen vokser… 

Hvitvin

Som i fjor hevet et par særdeles interessante eksemplarer seg over gjennomsnittet som for øvrig beveget seg på et meget akseptabelt kvalitetsnivå. Likevel var enkelte viner upresise i primæraromatikken. Det antas her heller en sammenheng med utfordringene enkelte kan ha blitt konfrontert med ved enten for oksidativ eller for reduktiv produksjonsstrategi fremfor å anta en ubemerket og uønsket avsporing av mikrobiologiske prosesser som årsak. Ellers var vinene preget av å være primærfruktbetonte med et moderat til friskt syrenivå og akseptabel lengde. På grunnlag av at flere deltakere poengterte at syrenivået enkelte ganger synker mer enn antatt etter malolaktisk gjæring ble innflytelsen og nødvendigheten av denne tematisert under smakingen. Etter hvert har det oppstått en mer variert aromaprofil blant de hvite vinene gjennom bruk av andre sorter, deriblant Muscaris som blandingspartnere til Solaris.

Rødvin

Tendensen til mer primærfrukt i denne kategorien er merkbar og som i fjor ble det igjen slått fast en mer moderat bruk av eik, noe som nettopp bidrar til å gi primærfrukten mer spillerom for å utfolde seg. Fortsatt fremstår tanninmengden og tanninstrukturen til de blå druene i gruppen av interspesifikke krysninger som stor utfordring ved produksjon av fyldig rødvin med tilsvarende ønsket lagringspotensial. Imidlertid virker det som om en tendens i retning av viner med en mer moderat tanninkonsentrasjon har pendlet seg inn. Denne stilretningen gjenspeiler delvis erfaringene som har blitt gjort med tanninekstraksjon av disse sortene og betraktes under streken som bedre tilpasset helhetsbildet som assosieres med en fruktbetont og middels fyldig rødvin.

Rosévin

På lik linje med kategorien rødvin var standardavviket i kategorien rosévin lavt og kvaliteten meget tilfredsstillende. Med unntak av et par viner med lavt syrenivå, var tendensen preget av frisk syrestruktur og klar primærfrukt. Debattene som oppstod i kategorien rosévin, var særlig preget av innflytelsen av malolaktisk gjæring på syrestrukturen og til en viss grad av fargenyansens betydning for produktgruppen. Rosévin har åpenbart funnet sin plass i landskapet og posisjonerer seg med tydelig stigende tendens som et produkt Norge kan profilere seg med fremover.

Resultater 2024