Dette blir hovedarbeidet når vingården har kommet til produksjonsfasen. Dette er oppgaver som gjøres til forskjellige tider; vår, sommer og høst. Følgelig må praktiske kurs følge denne syklusen

Vanning og gjødning.

Vinplantene trenger vann og gjødsel for å trives. I etableringsfasen skal det tilføres gjødsel, så planten kan danne et godt rotnett.

De første årene er det også viktig at plantene får vann regelmessig. Når vi kommer til produksjonsfasen skal mengden av kvelstoff (N) halveres, så druene kan modne bedre.

Gjødselen kan komme fra kunstgjødsel eller fra dyregjødsel og kompost. Men husk, at kunstgjødsel ikke danner humus.

Etter 3-4 år kan man vurdere om man vil fortsette å vanne. En drueplante i god vekst har lange røtter som søker etter vann, man må selv vurdere om det skal vannes.

Hovedbeskjæring

Ønsker man å velge Guyot eller Cordon metoden for sin vinmark, går det 3 år fra nyplanting til første høst. Se fordypningslitteratur for beskjæring (forming) av vinstokken

Hver vår, fra 3 året når faren for hard frost er over, hvilket normalt vil si i Mars, foretas en kraftig beskjæring. Bruker man lang spore, som ved dobbelt Guyot, skjæres alt annet vekk, enn de 4 beste ranker fra året før. De to innerste kortes av til kortspore. For enkel Guyot beholdes de 2 beste ranker. Ved kort spore beskjæring Cordon, beholdes gamle vannrette grener. Overflødige ranker klippes helt av, og de tilbakeværende avkortes til to sporer.

På Guyot metoden bindes en ranke fra året før ned til en tråd, som er i en høyde over jorden på 30 til 70 cm. Herfra skal de nye skudd ledes opp gjennom et sett dobbelttråder og kappes 20 til 30 cm over øverste tråd.

Fordeler med Guyot
• Rask å beskjære: to riktige kutt med saksa, og resten kan fjernes av ufaglært arbeidskraft
• Anbefalt av de fleste for kaldklima-vindruedyrking, sågar enkel Guyotmetode med liten avling
• Man slipper å tenke på hvilke knopper man skal fjerne om våren

Ulemper med Guyot
• Ved hardhendt nedbinding i kuldegrader kan skuddene lett knekke i basen
• Det er lett å glemme at neste års – skudd bør ha soleksponering også på vedbarken for å modne/herdes før høstkulda setter inn.
• Det kan bli ujevn klasesone ved for stor «bøy» på de valgte fjorårsskuddene.

Cordon har horisontale stokker på linje som danner en T. Det første produksjonsåret blir eksakt lik som for dobbel Guyot, sommer stellet blir også omtrent likt.

Vinterbeskjæringen blir annerledes. De to horisontale «armene», Cordons som man formet sist sommer, de skal ikke skjæres bort, men de vertikalte oppad voksende fjorårsskuddene skal beskjæres rett over den andre vinterknoppen, altså to knopper for hver «spore». Avstanden mellom disse «sporene» er gitt – den blir lik avstanden mellom hvert fjoråskudd.

Fordel med Cordon
• Jevn klasesone, neste års knopper blir godt soleksponert ved avbladning i klasesonen
• Teknisk enkel å beskjære 

Ulemper med Cordon
• Noen mener Ikke anbefalt for kaldklima, delte meninger, verdt å prøve
• Cordon bør skiftes ut med jevne mellomrom, fra femte eller maks. det syvende året
• Fin-beskjæring tar lenger tid
• Ikke alltid lett å velge hvilke to knopper pr. spore som skal velges

Beskjæring / stell – sommer

Når skudd har blitt 10-20 cm lange, skal det tynnes ut, så det blir ca.12-15 cm mellom dem.

Hvert bærende skudd bindes opp, ingen krysser hverandre og ingen får bære mer enn to blomsterklaser.

Reserveskudd fra samme knopp fjernes. Alle skudd på stammen og ved roten klippes helt av.

I løpet av sommeren toppes skuddene og sideskudd fjernes eller klippes inn som en hekk.

Blomster som plutselig popper opp i mellom bladverket langt oppe i kanopien fjernes.

I august foretas avbladning i klasesonen, først på østsiden, og senere på vestsiden.

Men ikke så mange at klasene sitter helt fritt – det er jo bladene, som skal produsere energi til planten.

Beskyttelse mot frost

I mai måned springer vinplantenes knopper ut, og er det mest kritiske punktet i Norsk vindyrking.

Nattefrost opptrer særlig i klarvær og kan ødelegge hele årets avling. Skadene skjer allerede ved minus 2-3 grader. (Dette er også sortsavhengig)

Det er kaldest like før soloppgang. For å få riktig data er det best å måle selv, nærmest bakken og ved vindrueplantene. (Værvarsling referer til 2 meter over bakken)

Det er nå viktig med beskyttelse. Det kan settes opp fiberduk, eller det kan dusjes med vann.

Tidlig høstfrost kan gi utfordringer med avmodning av ved og knopper og dermed vinterhardførheten Det kan settes opp fiberduk hvis frosten skulle melde seg. I de senere år med klimaendring har dette
forhåpentligvis blitt et mindre problem.

Vinterfrost i større eller mindre grad har vi alltid i Norge. De fleste sorter som dyrkes her har stor vinterherdighet. Det aller viktigste man kan gjøre er å sørge for at plantene har optimale forhold i vekstperioden med god avmodning av ved og knopper. Ikke beskjær plantene før mars neste vår.

Sprøyting

Det er ikke lov å bruke kjemiske plantevernmidler i Norge.

Men det kan sprøytes med melk eller bakepulverblanding. Det virker slik at soppsporene ikke kan sette seg på bladene, men da det hele tiden kommer nye blad, skal det sprøytes hver uke i vekstsesongen, og etter regnvær.

Fra august klipper vi normalt nye blad av, så da er sprøytning ikke lengere nødvendig, bortsett fra mot gråskimmel, som først utvikler seg, når syren i druen faller.

NLR har utarbeidet en veileder for oss i FND om sprøyting og midler som kan benyttes av kommersielle dyrkere som har tillatelse og sprøytesertifikat. 

Beskyttelsesnett

Det kan settes opp permanent nett opp over hele vinmarken, men det mest alminnelige er å sette opp nett på begge siden av radene, så det dekker druesonen.

Nett settes opp i starten av august, før fuglene får interesse for druene.

Andre alternativer kan være fugleetterligninger og varsellyder, men er ikke like effektive

Innhøsting

Modningstid kan regnes fra slutt i september til siste del av oktober. Grønne druer modner først.

Man kan f.eks. en gang ukentlig fra 1. september plukke noen druer og måle sukkerinnhold og pH- og syreverdi.

Sukkerinnholdet stiger så lenge været er godt med sol og varme. Men viktigere er syreinnholdet og pH. Syren faller hele tiden inntil innhøsting.

To andre faktorer som spiller inn er druenes modenhet – det skal man smake seg frem til, og f.eks. tygge og se på kjernene, og (se etter) angrep av gråskimmel.

Det går neppe mer enn en uke fra marken er angrepet av gråskimmel, før druene ikke er verd å plukke.

Man skal ha alle hjelpemidler klare innen druene skal høstes, og druene skal bearbeides med det samme.