Årshjul

Januar – Dvaleperiode
Fenologisk fase

• BBCH 00 – Dvaleknopp
• GDD intervall: 0 – 0
• Ingen vekst, full vinterhvile
• Knopper lukket og beskyttet av skjell
  Risikomomenter
• Frostskader på flerårig ved
• Sprekkdannelse i stammer
• Gnagere og vindslitasje
• Vannmetning og dårlig drenering
  Tiltak
• Kontroller stolper og trådsystem
• Fjern snø fra tråder ved tung last
• Sjekk for frostskader og gnagerangrep
• Planlegg beskjæring og gjødsling for våren

Februar – Sen dvale og forberedelse
Fenologisk fase

• BBCH 01 – Knoppene fortsatt lukket, men sveller svakt mot slutten av måneden
• GDD intervall: 0 – 20
• Ingen aktiv vekst, men energireservene begynner å mobiliseres
  Risikomomenter
• Frost og temperatursvingninger
• Sprekkdannelse i bark og ved
• Tidlig beskjæring kan gi frostskader
• Gnagere og mekaniske skader
  Tiltak
• Utfør vinterbeskjæring mot slutten av måneden når kulden slipper
• Kontroller stolper, trådsystem og drenering
• Fjern dødt materiale og gamle ranker
• Planlegg vårgjødsling og sprøyteprogram

Mars – Knoppsprettens begynnelse
Fenologisk fase

• BBCH 03–05
• GDD intervall: 20 – 80
• Knoppene sveller og skjellene begynner å åpne seg
• Saftstrømmen starter (derfor ser vi ofte “gråtende vinstokker”)
• De første grønne spissene kan skimtes mot slutten av måneden
  Risikomomenter
• Nattfrost – den største trusselen i mars
• Vannmetning – røttene kan ta skade ved dårlig drenering
• Tidlig knoppskade fra vind eller fugl
• For tidlig beskjæring kan stimulere for rask vekst
  Tiltak
• Overvåk værmeldinger nøye
• Ha frostduker og varmekilder klare
• Sørg for god drenering rundt plantene
• Start lett gjødsling mot slutten av måneden
• Kontroller oppbinding og stolper før veksten skyter fart

April – Bladsprett og vekststart
Fenologisk fase

• BBCH 07–09
• GDD intervall: 80-150
• Knoppene åpner seg, og de første bladene folder seg ut
• Saftstrømmen er aktiv, og skuddene begynner å strekke seg
• Ranken går fra dvale til aktiv vekst
  Risikomomenter
• Nattfrost – fortsatt høy risiko for unge blader
• Vindskader – nye skudd er skjøre
• Soppangrep – fuktige forhold kan gi tidlig infeksjon
• Ujevn næringstilgang – kan gi svak vekst
  Tiltak
• Overvåk temperatur og værvarsel
• Bruk frostduker ved varslet kulde
• Start forebyggende sprøyting mot sopp
• Kontroller gjødsling og vannbalanse
• Bind opp nye skudd forsiktig

Mai – Skuddvekst og blomsterdannelse
Fenologisk fase

• BBCH 55–57
• GDD intervall: 150 – 250
• Skuddene vokser raskt, og blomsterknoppene blir synlige
• Bladverket utvikles, og fotosyntesen øker
• Ranken etablerer årets bærgrunnlag
  Risikomomenter
• Nattfrost kan fortsatt skade blomsterknopper tidlig i måneden
• Vind og regn kan brekke skudd eller hindre pollinering
• Soppangrep (mjøldogg, gråskimmel) øker med fuktighet
• Næringsmangel kan gi svak blomsterutvikling
  Tiltak
• Bind opp skudd for stabil vekst
• Utfør forebyggende sprøyting mot sopp
• Sørg for jevn vann‑ og næringstilgang
• Fjern svake eller skadede skudd
• Overvåk vær og pollineringsforhold

Juni – Blomstring og fruktsetting
Fenologisk fase

• BBCH 60–65
• GDD intervall: 250 – 350 (Optimal varme for blomstring og fruktsetting i norsk klimasone 0–2.)
• Blomstringen er i gang, og pollineringen skjer
• Skuddene har nådd full lengde, og bladverket er tett
• De første små kartene begynner å dannes mot slutten av måneden
  Risikomomenter
• Regn under blomstring – reduserer pollinering og fruktsetting
• Soppangrep – høy luftfuktighet gir risiko for mjøldogg og gråskimmel
• Vind – kan skade blomster og brekke skudd
• Næringsmangel – påvirker fruktsetting og kartvekst
  Tiltak
• Beskytt mot regn med duker eller drenering
• Utfør forebyggende sprøyting mot sopp (BBCH 60–65)
• Sørg for jevn vann‑ og næringstilgang
• Bind opp skudd for å unngå brekk
• Overvåk blomstring og pollinering

Juli – Kartutvikling og sommervedlikehold
Fenologisk fase

• BBCH 71–73
• GDD intervall: 350-450 (Stabil varme og aktiv fotosyntese — ideelt for kartutvikling i norsk klimasone 0–2)
• Blomstene har falt, og små grønne druer (kart) utvikles
• Skuddene modnes, og bladverket er fullt utvokst
• Fotosyntesen er på topp, og sukkerproduksjonen starter
  Risikomomenter
• Soppangrep – høy luftfuktighet og varme gir risiko for mjøldogg
• Skadedyr – særlig trips og bladlus
• Vannstress – tørkeperioder kan hemme kartvekst
• Overvekst – for tett bladverk reduserer lufting
  Tiltak
• Utfør bladverkstyring for bedre lufting
• Sprøyt forebyggende mot sopp og skadedyr
• Sørg for jevn vannforsyning
• Fjern overflødige skudd og blad for å balansere veksten
• Overvåk kartvekst og næringsstatus

August – Bærvekst og sukkerakkumulering
Fenologisk fase

• BBCH 75–79
• GDD intervall: 450 – 550 (Optimal varme for bærvekst og begynnende modning i norsk klimasone 0–2.)
• Kartene vokser raskt og begynner å mykne
• Sukkerinnholdet stiger, og syrenivået faller
• Bladverket er fortsatt tett og aktivt i fotosyntesen
  Risikomomenter
• Soppangrep – særlig gråskimmel og meldugg
• Vannstress – tørke kan hemme sukkerdannelse
• Overvekst – for tett bladverk gir dårlig lufting
• Skadedyr – fugl og veps tiltrekkes av sødmen
  Tiltak
• Utfør bladverkstyring for bedre lufting og solinnstråling
• Overvåk vannbalanse og juster vanning ved behov
• Sprøyt forebyggende mot sopp og skadedyr
• Start prøvetaking av sukker og syre mot slutten av måneden
• Beskytt mot fugl med nett eller visuelle skremmemidler

September – Farging og modning
Fenologisk fase

• BBCH 81
• GDD intervall: 550 – 650 (Ideell varme for farging og modning i norsk klimasone 0–2.)
• Druene endrer farge (veraison) – grønne blir gyldne eller blå
• Sukkerinnholdet øker raskt, syrenivået fortsetter å falle
• Aromaer og fenoliske forbindelser utvikles
• Bladverket begynner å gulne mot slutten av måneden
  Risikomomenter
• Regn og fukt – kan gi sprekkdannelse og gråskimmel
• Fugl og veps – økende tiltrekning mot modne druer
• Ujevn modning – forskjeller mellom klaser og rader
• Overmodning – ved langvarig varme
  Tiltak
• Fjern blader rundt klaser for bedre sol og luft
• Overvåk sukker og syre jevnlig
• Beskytt mot fugl og veps
• Juster vann og næring for jevn modning
• Planlegg høstetidspunkt basert på smak og analyse

Oktober – Modning og innhøsting
Fenologisk fase

• BBCH 89–91
• GDD intervall: 650 – 750 (Sluttfasen av vekstsesongen i norsk klimasone 0–2.)
• Druene har nådd full modenhet
• Sukkerinnholdet er på topp, syren lav
• Aromaer og fenoliske forbindelser er fullt utviklet
• Bladverket skifter til gult og rødt før bladfall
  Risikomomenter
• Regn og fukt – kan gi sprekkdannelse og gråskimmel
• Fugl og veps – intens aktivitet mot modne druer
• Tidlig frost – kan skade bær og bladverk
• Overmodning – ved sen høsting
  Tiltak
• Høst ved optimal balanse mellom sukker og syre
• Sorter druer for kvalitet ved pressing
• Beskytt mot fugl og veps til siste dag
• Dokumenter høstetidspunkt og analyseverdier
• Start bladfjerning og opprydding etter høsting

November – Ettervekst og vinterforberedelse
Fenologisk fase

• BBCH 97–99
• GDD intervall: 750 – 800 (Sesongen avsluttes, og planten går i hvile.)
• Bladene har falt, og veden modnes
• Ranken går inn i dvalemodus
• Rotsystemet lagrer næring for neste sesong
• Temperaturen synker, og første frost kan forekomme
  Risikomomenter
• Tidlig frost – kan skade uherdede skudd
• Overvanning – gir risiko for råte
• Skadedyr – mus og smågnagere søker ly i rankene
• Mekanisk skade – ved beskjæring eller opprydding
  Tiltak
• Utfør høstbeskjæring og fjern gamle blader
• Beskytt stammen mot frost og gnagere
• Kontroller drenering og jordstruktur
• Dokumenter årets vekstdata og planlegg neste sesong
• Start vinterdekking ved behov

Desember – Vinterdvale og beskyttelse
Fenologisk fase

• BBCH 99
• Ranken er helt i hvile
• Ingen bladverk, ingen aktivitet over bakken
• Rotsystemet bevarer energi for neste vekstsesong
• Jord og lufttemperaturer nær frysepunktet
  Kjennetegn
• Rankene står nakne mot snø eller rim
• Veden har mørknet og fått vintertekstur
• Lav sol og blålig lys gir et kjølig, stille uttrykk
• Landskapet er preget av frost, tåke og ro
  Tiltak
• Kontroller vinterdekking og beskyttelse
• Unngå mekanisk skade på rankene
• Overvåk frost og snøbelastning
• Planlegg beskjæring og gjødsling for våren
• Oppsummer sesongen og juster strategier

Alle bilder må betraktes som illustrasjoner.

Utarbeidet og tilrettelagt for FND av Henning Schjønsby Christiansern